Nor noise
Nor Noise er noe så sjeldent som et audio og visuel samling musikk klipp og intervjuer som skal vise hva som skjedde på noise musikk fronten i Norge i mellom april 2001 og april 2002. En reise med utgangspunkt i Trondheim, siden man fant den mest vitale og oppadgående scenen her på den tiden.
Utgivelsen er svært bra produsert og redigert. Således anbefales den på det varmeste, ikke minst for nykommere som vil ha en rask innføring i begrepet noise musikk i dette århundret. Her ligger mye av svakheten også. Utvalget blir lite forståelig i et større musikalsk konsept da man legger for lite vekt på røttene fra futurismen til eksistenseksperimenteringen til navn som Residents, Throbbing Gristle, Boyd Rice og Diamanda Galas, til hva som har skjedd i Norge på området fra Lik, Autentisk film, Asod dvi og Famlende forsøk, til dagens miljø. Sistnevnte er godt representert selv om navn som Noxagt og Single Unit. For å kompletere bilde burde nok også samtidsmusikkens ytterkantskomponister som Jøran Rudi og Rolf Wallin og grupperinger som Sisu vært med. Når det er sagt så må man begrense seg for ikke å forspise seg.
Selve filmen gir størst glede og er på mange måter uunnværlig i enhver seriøs musikk interessert sin samling. Om ikke for annet så for å vite hva noise er og hva det både kan være og ikke burde være. Filmen er en svært fokusert på norsk og japansk noise der selvsagt resten av verden burde vært representert. På cden som ligger vedlagt får man 12 bidrag fra den nåværende norske noise scenen. De viser på mange måter både hva som er bra og det som er mer meningsløs. Det kan nok ikke stikkes under en stol at det lages mye dårlig innenfor noise begrepet som i alle andre sjangre. Vil her få framheve Fe-mail, Kobi og Crazy River som fremdragende førsteinntrykk for første lyttende noise inntagere. Deretter resten for så å gjøre seg opp en mening selv.
Av kvantitet får man kvalitet, men det er lov å gjøre et bedre utvalg en dette. Uansett så er samlingen representativ for hva som skjer og det er vel det som er meningen. Utfra det er denne essensiell og anbefales på det varmeste. For mer garvede noise elskere så kan man i (altfor) korte klipp nyte stor kunst innimellom det mer likegyldige. Også for de garvede noise estetikerne inneholder nor noise sine øyeblikk og ingen samling av seriøs karrakter kan være uten denne, da spesielt filmen er banebrytende i norsk musikk filmdokumentar sjangeren (som er så liten at man kan stille spørsmål om den eksisterer). Banebrytende da den tar for seg en sjanger i et gitt tidsrom, i motsettning til de mere geografiske eller konsert dokumentarene som det er flest av i Norge. Mer slike men da gjerne med større historisk preferanse, takk.
Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Av Tore Stemland.
Utgivelsen er svært bra produsert og redigert. Således anbefales den på det varmeste, ikke minst for nykommere som vil ha en rask innføring i begrepet noise musikk i dette århundret. Her ligger mye av svakheten også. Utvalget blir lite forståelig i et større musikalsk konsept da man legger for lite vekt på røttene fra futurismen til eksistenseksperimenteringen til navn som Residents, Throbbing Gristle, Boyd Rice og Diamanda Galas, til hva som har skjedd i Norge på området fra Lik, Autentisk film, Asod dvi og Famlende forsøk, til dagens miljø. Sistnevnte er godt representert selv om navn som Noxagt og Single Unit. For å kompletere bilde burde nok også samtidsmusikkens ytterkantskomponister som Jøran Rudi og Rolf Wallin og grupperinger som Sisu vært med. Når det er sagt så må man begrense seg for ikke å forspise seg.
Selve filmen gir størst glede og er på mange måter uunnværlig i enhver seriøs musikk interessert sin samling. Om ikke for annet så for å vite hva noise er og hva det både kan være og ikke burde være. Filmen er en svært fokusert på norsk og japansk noise der selvsagt resten av verden burde vært representert. På cden som ligger vedlagt får man 12 bidrag fra den nåværende norske noise scenen. De viser på mange måter både hva som er bra og det som er mer meningsløs. Det kan nok ikke stikkes under en stol at det lages mye dårlig innenfor noise begrepet som i alle andre sjangre. Vil her få framheve Fe-mail, Kobi og Crazy River som fremdragende førsteinntrykk for første lyttende noise inntagere. Deretter resten for så å gjøre seg opp en mening selv.
Av kvantitet får man kvalitet, men det er lov å gjøre et bedre utvalg en dette. Uansett så er samlingen representativ for hva som skjer og det er vel det som er meningen. Utfra det er denne essensiell og anbefales på det varmeste. For mer garvede noise elskere så kan man i (altfor) korte klipp nyte stor kunst innimellom det mer likegyldige. Også for de garvede noise estetikerne inneholder nor noise sine øyeblikk og ingen samling av seriøs karrakter kan være uten denne, da spesielt filmen er banebrytende i norsk musikk filmdokumentar sjangeren (som er så liten at man kan stille spørsmål om den eksisterer). Banebrytende da den tar for seg en sjanger i et gitt tidsrom, i motsettning til de mere geografiske eller konsert dokumentarene som det er flest av i Norge. Mer slike men da gjerne med større historisk preferanse, takk.
Linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7
Av Tore Stemland.
posted by NXP at 11:06 AM
4 comments
